Jeg har fra tidlig tenårene hatt store komplekser for mine medfødte tunge øyelokk. Jeg så alltid svært streng og trøtt ut, dette gikk veldig inn på meg. Jeg kunne aldri ha på meg øyenskygge som andre på min alder og de få gangene jeg tok motet til meg og oppsøkte kirurger som tok øyelokksoperasjon ble jeg avvist.

Jeg ønsket å fjerne overskuddshud som hang ned over øyelokkene. Som på mange er pent og gir sterk karakteristisk utseende - men som for enkelte hemmer sminkemuligheter og synsfelt. Jeg gikk konstant med hevede øyebryn i håp om en mer "åpent" blikk. Men tyngdekraften har sin effekt.

Det er en tirsdag morgen. Vårsolen har strukket armene sine over fjellkantene og den kjølige brisen utfordrer hennes varme stråler. Klokken nærmer seg ni da toget stopper på Skøyen stasjon utenfor Oslo. Et kjent kvartal for de fleste østlendinger, deriblant en tilflyttet sørlending som meg. Bare en liten spasertur igjen - så er jeg der. På klinikken. Klar for å falle under for personlig mening om skjønnhetsideal.